"Å holde pusten" av Agate Øksendal Kaupang er en bok som river i sjelen. Dette er en fortelling om å være barn i en liten familie med en psykisk syk mor som ikke klarer å være voksen. En fortelling hvor jeg-personen (16 år gammel jente) strever med å holde familien samlet og samtidig opplever misbruk og omsorgssvikt. En bok med sterk tematikk og et godt og enkelt språk.
Denne boka har jeg lest og reflektert mye over den siste uka. Vi skal bruke boka i et leseprosjekt, og det gjør at man leser og tenker ekstra nøye for å finne innfallsvinkler til å samtale om boka. Jeg gleder meg til å komme i gang, og spennende blir det å snakke med elevene. En brutal, ærlig og sår bok som minner oss om at mange har en helt annen strevsom og vanskelig hverdag.
Et annet prosjekt som har fenget de siste ukene ,er tegneseriesamlingen vår. Den har stått bortgjemt på en tralle, passe rotete og lite tilgjengelig. Nå er mye kassert og nytt kjøpt inn. En oppdatering på tegneserier fikk vi i et foredrag i regi av
Serieteket
rett før jul. Så mye flotte og nye varianter av tegneserier og grafiske romaner som finnes og som kan stimulere til lesing!
Her er en av dem, Riad Sattouf "Fremtidens araber: Barndom i Midtøsten (1978-1984)". Jeg har ikke fått lest den selv enda,men har den på lista.
I følge forlaget er "Fremtidens araber" en av Frankrikes mest solgte bøker da den kom ut i 2014."Historien handler om lille Riad som vokser opp som barn av en syrisk far og en fransk mor i Libya og Syria. Faren er besatt av panarabismen og beundrer de store arabiske diktatorene Muammar Gaddafi, Saddam Hussein og Hafez al-Assad, symboler på modernitet og makt. Riads far har bare en ting i hodet, og det er at sønnen går på syrisk skole og blir en moderne og velutdannet araber - en fremtidens araber. Men kontrasten mellom de storslåtte drømmene og virkelighetens ufrihet, fordommer og grusomheter kunne knapt vært større." (Kilde: bokomslaget)
